|
Velge
film
Ikke alle er opptatt
av hvilken film man bruker i kamera. Som regel tar man den som ekspeditøren
legger på disken, og bruker den uten å tenke mer på
det. Men det kan likevel være greit å vite hva som er forskjellen
på de enkelte filmtypene. Vi skal derfor se på følgende
egenskaper for film:
Filmtyper For
enkelhets skyld kan vi si at det finnes to hovedtyper av film:
- negativ film (vanlig film til papirkopier)
- positiv film ( dias/slides/lysbilder)
I tillegg finnes det
noen andre typer som vi ikke kommer inn på her. (Du vil finne utførlig
informasjon om alle typer filmer i forskjellige fotobøker om du
skulle være interessert.)
Normalt bruker de
fleste negativ film, og får laget papirkopier av disse. Positiv
film - eller lysbilder som vi gjerne sier - blir ofte brukt når
man skal vise bildene i store forsamlinger, og når bildene skal
brukes i trykksak. Men det er også visse forskjeller på disse
to typene, og vi skal kort nevne noen av disse:
- Negativ film greier
å "skille kontraster" bedre enn positiv film
- Det er enklere
og som regel billigere å lage papirkopier av negativ film
- Positiv film gir
som regel bedre resultat til bruk i trykksaker
- Positiv film gir
som regel bedre fargegjengivelse
- Positiv film egner
seg bra til læring, da eventuell feileksponering ikke rettes opp
ved laging av kopier - noe som ofte skjer ved bruk av negativ film.
Hvilket merke man
skal velge er egentlig en smakssak. De ulike merkene har sine egne særtrekk
- og det er ofte små nyanseforskjeller.Du må bare finne ut
av hva du liker best til det du skal fotografere.
FUJI-filmer
har en god fargegjengivelse (fargemetning), men har en tendens til å
ha litt kjølige fargetoner. Unntaket er kanskje Reala - som er
svært god på hudtoner. Ellers egner Fujifilmene seg svært
bra til naturbilder med kraftige blå- og grønnfarger.
Kodak filmer
har ofte et litt varmere preg (lett brunlig) enn Fuji - men også
her kan det variere på de ulike typene.
Mange sverger til
Agfa - da denne kan gi mer nøytrale og duse farger. Igjen spiller
motivet en stor rolle med tanke på hva som er den optimale film.
Med andre ord - et entydig svar er umulig å gi.

Hovedregelen
er: Prøv noen filmer og se hvilken du liker best - og hold
deg så til denne. Med tiden lærer du filmen å kjenne,
og du får sjelden store overraskelser.
Til
toppen
Filmens
lysfølsomhet / ISO-verdi En
av egenskapene til film, er hvor mye lys de trenger for å bli eksponert
riktig. En ISO-100 film trenger dobbelt så mye lys som en ISO-200
film, og fire ganger få mye som en ISO-400 film.
Se
def. i ordboken
Men hvorfor trenger
vi så denne forskjellen, og når bruker vi de forskjellige
verdiene? Dette avhenger av flere ting, men enkelt kan vi si det slik:
- Ved normalt godt
lys/ bruk av blitz - bruk ISO 100 - 200 (eventelt 400)
- Er det dårlig
lys, (teater, konserter etc.) - bruk ISO 800 - 1000 eller høyere.
- Skal du ta nærbilder,
bruk ISO 100 (eller 50 hvis det finnes).
Fordelen med å
bruke høy ISO-verdi, er at kamera kan bruke høyere lukkerhastighet
- slik at du unngår uskarpe bilder pga bevegelser. Bakdelene er
at filmen blir "kornete" - noe som gjør at bildene ikke
blir så klare som ved lavere ISO-verdier. Men dette kan også
gi bildene et passende særpreg - som f. eks. i konsertbilder etc.
Grensen for hva som
er akseptabelt og hvilken verdi man bør "stoppe på",
kan variere mellom de ulike merkene. Vi må også vurdere hvilken
anledning filmen skal brukes i.
Til
toppen
Hvordan
filmen ser Film
"ser" ikke på samme måte som vårt øye.
Dvs. den har ikke samme egenskapene til å skjelne de ulike "lyshetsgradene"
som oss. Vi skal prøve å forklare dette nermere:
På en solrik
sommerdag er det ofte store kontraster ute - med skarpt sollys og mørke
skygger. Våre øyner greier å oppfatte detaljer i begge
disse områdene. La oss si at forskjellen mellom det lyse og det
mørke tilsvarer en skala fra 1 til 15 - og at øyet vårt
oppfatter alle nivåene imellom. Film derimot - oppfatter bare 5
- 7 av disse nivåene. Negativ film ser mest, mens positiv film som
regel bare oppfatter 5 nivåer.
Dette gjør
at bildene ikke alltid blir slik vi tror. Hvis vi måler lyset i
det lyse partiet av bildet, vil dette føre til at skyggepartiet
blir helt mørkt (og omvendt). Derfor er dette noe vi må ta
hensyn til både ved valg av filmtype - og hvordan vi vil at omgivelsene
skal bli - alt etter som om hovedmotivet står i sollyset eller skyggen.
Det er også
mulig å bruke spesielle filter foran linsen, som utjevner noe av
kontrasten mellom lyse og mørke partier i bildet. Du finner mer
om bruk av filter i fotolitteratur.
Til
toppen
|