Velge film Ikke alle er opptatt av hvilken film man bruker i kamera. Som regel tar man den som ekspeditøren legger på disken, og bruker den uten å tenke mer på det. Men det kan likevel være greit å vite hva som er forskjellen på de enkelte filmtypene. Vi skal derfor se på følgende egenskaper for film: filmtyper filmens lysfølsomhet hvordan filmen ser Filmtyper For enkelhets skyld kan vi si at det finnes to hovedtyper av film: - negativ film (vanlig film til papirkopier) - positiv film ( dias/slides/lysbilder) I tillegg finnes det noen andre typer som vi ikke kommer inn på her. (Du vil finne utførlig informasjon om alle typer filmer i forskjellige fotobøker om du skulle være interessert.) Normalt bruker de fleste negativ film, og får laget papirkopier av disse. Positiv film - eller lysbilder som vi gjerne sier - blir ofte brukt når man skal vise bildene i store forsamlinger, og når bildene skal brukes i trykksak. Men det er også visse forskjeller på disse to typene, og vi skal kort nevne noen av disse: Negativ film greier å "skille kontraster" bedre enn positiv film Det er enklere og som regel billigere å lage papirkopier av negativ film Positiv film gir som regel bedre resultat til bruk i trykksaker Positiv film gir som regel bedre fargegjengivelse Positiv film egner seg bra til læring, da eventuell feileksponering ikke rettes opp ved laging av kopier - noe som ofte skjer ved bruk av negativ film. Hvilket merke man skal velge er egentlig en smakssak. De ulike merkene har sine egne særtrekk - og det er ofte små nyanseforskjeller.Du må bare finne ut av hva du liker best til det du skal fotografere. FUJI-filmer har en god fargegjengivelse (fargemetning), men har en tendens til å ha litt kjølige fargetoner. Unntaket er kanskje Reala - som er svært god på hudtoner. Ellers egner Fujifilmene seg svært bra til naturbilder med kraftige blå- og grønnfarger. Kodak filmer har ofte et litt varmere preg (lett brunlig) enn Fuji - men også her kan det variere på de ulike typene. Mange sverger til Agfa - da denne kan gi mer nøytrale og duse farger. Igjen spiller motivet en stor rolle med tanke på hva som er den optimale film. Med andre ord - et entydig svar er umulig å gi. Hovedregelen er: Prøv noen filmer og se hvilken du liker best - og hold deg så til denne. Med tiden lærer du filmen å kjenne, og du får sjelden store overraskelser. Til toppen Filmens lysfølsomhet / ISO-verdi En av egenskapene til film, er hvor mye lys de trenger for å bli eksponert riktig. En ISO-100 film trenger dobbelt så mye lys som en ISO-200 film, og fire ganger få mye som en ISO-400 film. Se def. i ordboken Men hvorfor trenger vi så denne forskjellen, og når bruker vi de forskjellige verdiene? Dette avhenger av flere ting, men enkelt kan vi si det slik: Ved normalt godt lys/ bruk av blitz - bruk ISO 100 - 200 (eventelt 400) Er det dårlig lys, (teater, konserter etc.) - bruk ISO 800 - 1000 eller høyere. Skal du ta nærbilder, bruk ISO 100 (eller 50 hvis det finnes). Fordelen med å bruke høy ISO-verdi, er at kamera kan bruke høyere lukkerhastighet - slik at du unngår uskarpe bilder pga bevegelser. Bakdelene er at filmen blir "kornete" - noe som gjør at bildene ikke blir så klare som ved lavere ISO-verdier. Men dette kan også gi bildene et passende særpreg - som f. eks. i konsertbilder etc. Grensen for hva som er akseptabelt og hvilken verdi man bør "stoppe på", kan variere mellom de ulike merkene. Vi må også vurdere hvilken anledning filmen skal brukes i. Til toppen Hvordan filmen ser Film "ser" ikke på samme måte som vårt øye. Dvs. den har ikke samme egenskapene til å skjelne de ulike "lyshetsgradene" som oss. Vi skal prøve å forklare dette nermere: På en solrik sommerdag er det ofte store kontraster ute - med skarpt sollys og mørke skygger. Våre øyner greier å oppfatte detaljer i begge disse områdene. La oss si at forskjellen mellom det lyse og det mørke tilsvarer en skala fra 1 til 15 - og at øyet vårt oppfatter alle nivåene imellom. Film derimot - oppfatter bare 5 - 7 av disse nivåene. Negativ film ser mest, mens positiv film som regel bare oppfatter 5 nivåer. Dette gjør at bildene ikke alltid blir slik vi tror. Hvis vi måler lyset i det lyse partiet av bildet, vil dette føre til at skyggepartiet blir helt mørkt (og omvendt). Derfor er dette noe vi må ta hensyn til både ved valg av filmtype - og hvordan vi vil at omgivelsene skal bli - alt etter som om hovedmotivet står i sollyset eller skyggen. Det er også mulig å bruke spesielle filter foran linsen, som utjevner noe av kontrasten mellom lyse og mørke partier i bildet. Du finner mer om bruk av filter i fotolitteratur. Til toppen

Relaterte sider:

Test av filmer

Hva øyet og kamera ser