Stativ Publisert 03.09.2007 Spør du en profesjonell fotograf hva det første du skal gjøre for å ta bedre bilder er - får du svært ofte til svar: - BRUK STATIV. Og de skulle jo vite hva de snakker om. Men hvor mange av oss er det som gidder å drasse rundt på et stativ - bruke tid på å sette det opp og bruke det? Vel - er du i tvil, kan du lese siden om å bruke stativ.   Tenk stødighet og vekt Normalt bør du velge det tyngste og stødigste stativet du gidder å dra på. Med et stødig stativ har du større garanti for å unngå kamerarystelser enn et lett og ustødig. Har du råd - kan du selvsagt kjøpe to med ulik vekt - slik at du har et lettere når du skal bære det med deg lenge. Du må også tenke på hvor tungt kamera du skal bruke det til, slik at stativet tåler vekten inklusiv tunge objektiv.   Hvilket bruk Tenk gjennom hvilken type fotografering du skal bruke stativet til - landskap, portrett, makro, osv. Skal du f. eks. ta mye nærbilder, trenger du å komme lavt ned til bakken - samtidig som det må være lett å finjustere posisjonen til kamera. Men husk også at på de fleste stativ kan du skifte hode - slik at det samme stativet kan brukes i ulike situasjoner.   Tunge metallstativ Skal du ikke bære med deg stativet så langt, bør du vurdere et tungt og stødig stativ. Da er du best mulig sikret mot rystelser i kamera. Skal du være mye utendørs i vind, er dette ekstra viktig. Da kan du i tillegg trenge ekstra vekt som du kan henge under stativet. Dette krever et stativ som tåler denne vekten. Stativene fåes i ulike størrelser, og er som regel 3 eller 4-leddet. 3-leddet er mest stabile, mens de 4-leddete blir litt lavere sammenslått. De ulike modellene har enten vridelås eller knepplås. Det siste er ofte å foretrekke, da det er raskere å slå opp/slå sammen stativet.     Lette karbonstativ Skal du gå lange avstander eller bære stativet i timesvis, vil du nok ønske et lettere stativ. Karbonstativ har lav vekt (fra 1-1,5 kg og oppover) og høy styrke, og har meget bra vibrasjondemping. Stativene fåes i ulike størrelser, og er som regel 3 eller 4-leddet. 3-leddet er mest stabile, mens de 4-leddete blir litt lavere sammenslått. De fleste karbonstativene har skrulås i leddene, men det finnes også med knepplås. NB - karbon er ømfintlig for støt, slik at det bør oppbevares og behandles deretter.     Universalstativ Benbo produserer et stativ som kan sies å være et universalstativ. Stativet er spesielt egnet for naturfoto - da man lett kan justere det i ønsket posisjon - noe som kan være vrient med tradisjonelle stativ. Se mer på produsentens nettsider       STATIVHODE De fleste stativ er laget slik at man kan skifte ut selve hodet - som da er skrudd fast på toppen av statvet. Ofte er det praktisk å ha ulike hoder til f. eks. makro og sport, dyr/fugler osv. Normalt er det standardgjenger på stativ og hoder, slik at man kan bruke ulike merker om hverandre.   Mange stativhoder har hurtigkobling til kamera, slik at du slipper å skru dette av når du skal ta kamera av stativet. Dette er en praktisk løsning når du vandrer rundt og veksler mellom å bruke med stativ og fotografere håndholdt.   Kulehode (Ball head) Mange fotografer liker aller best kulehoder, da disse gir god fleksibilitet. Og det kan vi jo være enig i. Men dette stiller også store krav til låsemekanismen, og hvor fast kamera står. Skal man ha noe som holder et tungt kamera på plass i alle posisjoner - og som låses med et kjapt grep, er det ofte de med pistolgrep som funker best. Man holder da inne "avtrekkeren" mens man beveger kamera i posisjon, og slipper når man er klar. Da sitter kamera dønn fast i denne posisjonen. Men skal man bruke kulehode mer som en fleksibel "støtte" som f. eks til sport og dyr/fugler, trenger man ikke en slik utgave. Selv bruker vi et hode som er avbildet til høyre i slike situasjoner. Dette hodet kan selvsagt også brukes til portrett/landskap, men egner seg dårlig til f. eks. makro. Dette skyldes at når man vrir fast låseskruen, er det lett for at kamera kommer ut av posisjon - og dette er kritisk i makrofotografering hvor man trenger millimeters nøyaktighet.   Allround Skal man ha et allround hode, vil et standard 3-veis hode gjøre jobben. Her kan man justere i hver av de tre retningene uavhengig av hverandre. Hoder med panoreringsarm er ikke å foretrekke til foto - da disse brukes mest til film/video. Slike hoder har som regel begrenset bevegelighet i forhold til et 3-veis.   Makro og finjustering Skal du drive mye med makrofotografering eller du har behov for å finjustere kameraposisjonen, har bl. annet Manfrotto en meget god modell - nemlig Junior 410 som du ser på bildet til høyre. Stativet har en stor hurtigplate som gir en stor og stødig kontaktflate mellom kamera og stativ. Justeringsskruene gir millimeters justering i alle retninger. Samtidig har de noen ekstra håndtak som gjør det mulig å vri i større områder om gangen. Vi har brukt dette stativhodet sammen med stativet 055C PRO i 5-6 år - både til makro, portrett og landskap. Du kan se disse i bruk på siden om stativ for nærfotografering.   Monopod - ettbeinstativ Et greit alternativ til det ordinære stativet er et monopod (ettbeinsstativ), som du ser på bildet til høyre. Disse finnes i teleskoputgave, slik at de blir 30-40 cm sammenslått. De gir ofte tilstrekkelig støtte, og er lett å ta med på reise - samt at de er forholdsvis billige (ca. 5-600 kr.). Bakdelen er selvsagt at de ikke kan stå selv. Mange pressefotografer bruker disse f. eks. på idrettsbaner, da de gir en større frihet til å snu seg enn et vanlig stativ. De fleste har gjenger både for stativhode og kamera. De fåes som 3 og 4-leddet.     Produsenter Her er de mest kjente produsentene: Manfrotto Gitzo SLIK Velbon Benro Benbo     Til toppen

Si din mening om siden! Hvordan er innholdet forklart? Hvor relevant er stoffet? Hvor erfaren er du som fotograf?